A comparison of selenomethionine and sodium selenite as a supplement in chicken feeds

Abstract

Fifty Norwegian-bred White Leghorn chickens, 20 weeks of age, were divided into 3 groups and fed a basal diet containing 0.09 mg Se/kg dry matter (D.M.). One group was given a supplement of 0.5 mg Se/kg as seleno-DL-methionine (Se-Met), another group 0.5 mg/kg as sodium selenite while one group served as control. After 10 weeks, all 3 groups were offered the basal diet without added selenium (Se) for a further 9 weeks. At the end of the supplementation period, significantly higher Se levels in blood and tissues were observed in the Se-Met group. These higher levels were not reflected in the glutathione peroxidase (GSH-Px) activity. During the first weeks of the depletion period, there was a steady decrease in Se levels and GSH-Px activity in blood and tissues in both the Se supplemented groups. However, Se levels in the group receiving sodium selenite fell almost to- those in the control group after 2 weeks, while the levels in the Se-Met group did not approach the control levels, even after 9 weeks. There were no differences as regards tissue GSH-Px activity between the 2 supplemented groups, which in both groups nearly reached the control level after 2 weeks. There was, however, a more rapid decrease in GSH-Px activity in whole blood in the sodium selenite group from week 0 to 5 as compared to the Se-Met group. The results obtained in this study support the theory that different forms of Se occupy separate metabolic pools in the body, and that the Se pool resulting from Se-Met supplementation can be mobilized for GSH-Px synthesis in a depletion period.

Sammendrag

Femti verpehøns ble delt i 3 grupper og gitt et grunnfór som inneholdt 0,09 mg Se/kg (tørrvekt). En gruppe ble gitt et tilskudd på 0,5 mg Se/kg som seleno-DL-methionin (Se-Met). En annen gruppe fikk 0,5 mg Se/kg som natriumselenitt, mens en gruppe tjente som kontroll. Etter 10 uker fikk alle 3 gruppene kun grunnfór uten Se tilsetning. På dette tidspunkt var Se nivåene i Se-Met gruppen signifikant høyere enn i de andre gruppene. Det høyere Se nivået gjenspeilte seg ikke i glutaitionperoksydase (GSH-Px) aktiviteten. I løpet av de første ukene etter at Se tilskuddet ble fjernet sank Se nivåene og GSH-Px aktiviteten i begge gruppene som hadde fått Se tilskudd. Se nivåene i natriumselenittgruppen sank nesten til nivået i kontrollgruppen allerede etter 2 uker, mens nivået i Se-Met gruppen ikke nådde dette nivået selv efter 9 uker. Det var ingen forskjell mellom de to gruppene med hensyn til GSH-Px aktiviteten i organene som nesten nådde det samme nivået som i kontrollgruppen etter 2 uker. I blod avtok GSH-Px aktiviteten fra uke 0—5 raskere i natriumselenittgruppen enn i gruppen som hadde fått Se-Met. Resultatene fra dette forsøket støtter teorien om at Se fra forskjellige Se kilder kan gå forskjellige metabolske veier i kroppen og at Se reservoaret som er en følge av tilskudd med Se-Met kan bli tilgjengelig for GSH-Px syntese i en periode uten Se tilskudd.